Depresjonen  hjem Hvert år blir ca. 150 000 nordmenn rammet av depresjon. Ca. 15 prosent av befolkningen har til enhver tid depressive symptomer. Depresjon er langt hyppigere enn folk flest tror. Depresjon rammer folk i alle aldre, i alle sosiale lag og i alle kulturer. Men dessverre er det mange som ikke søker behandling fordi de ikke selv forstår at det dreier seg om en depresjon, sier professor dr. med. Einar Kringlen. Psykiateren er opptatt av at symptomene på depresjon blir kjent av folk flest slik at den deprimerte kommer til behandling. Depresjonen har mange ansikter. Det finnes ulike former og grader av depresjoner. Men behandlingsmulighetene innebærer at de fleste i dag kan bli hjulpet. Når en nær dør, kan den etterlatte rammes av depresjon. Også kjærlighetssorg, skilsmisse, fysisk sykdom og økonomiske problemer kan forårsake perioder med depresjoner... - Noen og enhver av oss kan bil nedfor og triste når livet går oss imot. Er depresjon alltid en sykdom, Kringlen? - Nei, alle kan føle seg nedfor og triste en gang iblant. En livskrise kan medføre håpløshet, tristhet og pessimisme. Men når disse følelsene blir svært intense og varer i flere uker, snakker vi om depresjon. Når depresjonen blir såpass alvorlig at den skaper store problemer i forholdet til våre nærmeste og medfører arbeidsuførhet og sykemelding, dreier det seg om sykdom. - Hvordan oppdager man at mennesker i ens nærhet er plaget av depresjon? - Ofte går en depresjon, i alle fall i begynnelsen, upåaktet hen. Pårørende kan synes det er forståelig at et familiemedlem er deprimert når hun eller han har hatt mye motgang. Legen kan også feiltolke symptomene hvis pasienten klager over legemlige plager. Dersom man vet at en person har vært deprimert før, vil man lettere kunne være på vakt hvis vedkommende for eksempel kommer ofte for sent på jobben, virker trøtt og uopplagt og ikke er i form. En del med depressive lidelser blir mer aggressive og vanskelige å leve med. Symptomer på depresjon Professor Kringlen lister opp følgende symptomer på depresjon: vedvarende tristhet og håpløshet, angst, tomhet eller irritasjon, noen gråter mye, andre virker stivnet nedsatt energi og økt trøtthet, mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på, tidlig oppvåkning og ofte også vansker med å sovne om kvelden, dårlig appetitt og vekttap, følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet, tanker på død eller selvmord, vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger, stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom. Grip inn! - Hva bør man gjøre dersom man har mistanke om at noen i ens nærhet er plaget av depresjon? - En god regel er at det er bedre å gripe inn for ofte enn for sjelden. Ved en lettere depresjon kan oppmuntring og støtte fra pårørende, venner og arbeidskamerater hjelpe. Man bør opprettholde et normalt forhold, fremheve at den rammede vil bli frisk og ikke være avvisende eller kritiserende. Utsagn av typen "nå må du ta deg sammen" egner seg dårlig. Oppmuntring og støtte er den beste behandling. Man må ikke bebreide pasienten, men heller holde tilbake kritikk og være så oppmuntrende som mulig. Vis at du setter pris på ham eller henne, og unngå alt den deprimerte kan tolke som avvisning. En deprimert er veldig sårbar og følsom for avvisning. Unngå alle bemerkninger som kan forsterke pasientens negative selvbilde. Uten behandling vil mange depresjoner vare i månedsvis. I verste fall flere år. Mer enn 80 prosent av alle depressive lidelser kan i dag behandles. Pasient eller pårørende bør derfor snarest kontakte en allmennpraktiserende lege, som vil vurdere hva som er best i det enkelte tilfelle. Info fra helsenytt.no